På en torsdag: Det misforståtte «legende»-begrepet

Hva utgjør en legende? Trengs det titler, årelang tro tjeneste og lojalitet eller holder det med noen korte, minneverdige øyeblikk?

EN SLIK OVERSKRIFT kan gi inntrykk av at jeg sitter på fasiten, og det skal jeg slå fra meg med en gang – det har jeg ikke. Selv føler jeg tittelen «fotballegende» er en personlig oppfatning, men noe som bør veie tungt.

Les tidligere utgaver av På en torsdag her.

FOR DE AV OSS som har hatt gleden av å se kamp sammen med Lars Reitan, som ikke helt tilfeldigvis kalles Legenden Lars Reitan blant enkelte fotballvenner, vet hva det vil si med ukritisk bruk av begrepet. Materialforvaltere og tilfeldig forbipasserende kan bli fort få hedersbetegnelsen utdelt av Trøndelags kanskje mest positive og optimistiske.

Likevel er dette et ganske tydelig spark til den moderne fotballens overflatiske bruk av begrepet, med medier som prøver å gjøre seg interessante med store tabloide overskrifter.

«ORDET LEGENDE blir kastet rundt nå til dags» er nærmest blitt et mantra i fotballkretser. Respekten for etablerte legender gjør at man ikke vil devaluere deres status ved å la hvem som helst havne i deres kategori. Dette er stort sett alle enige i, men det er når man begynner å legge kriterier til grunn at uenighetene kommer til syne.

Enkelte fans krever titler, andre krever årelang tro tjeneste og lojalitet, mens for noen holder det med noen korte, minneverdige øyeblikk for å titulere en spiller eller trener som legende. Dette i seg selv høres kanskje ikke så konfliktskapende ut, men det er når man kommer med konkrete eksempler at diskusjonen drar seg til.

DA RYKTENE om at David Luiz var på vei bort etter å ha blitt satt ut av laget omtalte jeg ham som Chelsea-legenden David Luiz i sosiale medier, da dette er min personlige mening. Dette gikk ikke upåaktet hen, og det haglet med kommentarer fra fans som sa seg både enig og uenig. Mitt argument at en som vinner Champions League på ett ben alltid vil være en legende i min bok, var ikke nok til å overbevise andre. For noen hadde han ikke vært i klubben lenge nok, andre mente han ganske enkelt gjorde for mye feil til å bli kalt legende.

«En som feirer etter å ha scoret mot oss kan ikke regnes som legende!» var for meg uansett det mest iøynefallende motargumentet. For det fordrer at legender er feilfrie, som de middelalderske helgenene ordet opprinnelig ble brukt om. Det for meg blir helt håpløst. Samtidig gir det inntrykk av at man ikke kan kritisere legender og samtidig være ordentlig fan eller så er «legenden» som kritiseres ikke en virkelig legende.

HAR JOSÉ MOURINHO mistet sin legende-status etter å ha signert for en rival? Enkelt vil hevde det, selv er jeg ikke blant dem. Enda mer interessant blir det om man går tilbake til Mourinhos tid før dette. Var han en legende? Definitivt. Var det problemfritt? På ingen måte, og dette må det være mulig å adressere uten å bli stemplet som en fiende.

Noen av de største legendene vi kjenner har levd enormt problematiske liv. Både i verdensfotball og underholdningsbransjen. Så blir det opp til hver enkelt av oss å veie opp hva som veier tyngst. De gledene de har gitt oss, eller feilene de har gjort.

MAN MÅ KUNNE nyansere, selv blant legender, selv om man kanskje sier Osgood i samme setning som en nåværende spiller betyr ikke det at man undervurderer Kongen av Stamford Bridge. Det gjør ikke Osgood noe mindre – det gir han godt selskap og det fortjener han, samtidig som statue utenfor Stamford Bridge og urne under hever han et nivå over mange andre.

Det blir vanskelig om det skal være enten-eller, og som Legenden Lars Reitan utdyper: «Lampard, Cech, Drogba og Terry er legender med stor L. Bertrand er legende med liten l.»

- Pozzo

Partnere

Chelsea FC Hjemmeside
CSN pa Facebook
CSN pa Twitter
Ving - Fotballreiser

Kontakt

www.chelsea.no - Chelsea Supporters Norway - Kontakt

Chelsea.no er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider det linkes til. Kopiering av materiale fra Chelsea.no til bruk andre steder er ikke tillatt.