På en torsdag: The last king of Scotland

Chelseas førstelag har aldri vært fritt for skotter så lenge som nå. Billy Gilmours debut var på høy tid.

DA BILLY GILMOUR kom inn i det 84. minutt mot Sheffield United 31. august, var det ca. (men ikke så fryktelig langt fra nøyaktig) 5.220 dager, 23 timer og 55 minutter siden sist en skotte spilte offisiell kamp i blå drakt. Her menes selvfølgelig Chelsea-drakt og ikke noe annet vås, som Everton, Carlisle eller Millwall.

Siste skotte ut var Steven Watt, som kom inn for Jiri Jarosik i det 89. minutt borte mot Newcastle i jubelsesongen 04/05. En kamp hvor Frank Lampard forøvrig satte en straffe til 1-1. Dette er den lengste skottefri periode klubben noensinne har hatt. For slik kan det ikke være. Enhver engelsk klubb med respekt for seg selv trenger en skotte eller to. Han må ikke være verdens beste, men må gjerne mangle noen tenner eller ha rødt hår.

Liverpool har Robertson, United har McTominay, Arsenal har Tierney, West Ham har Snodgrass, Bournemouth har Fraser, Newcastle har Ritchie, Southampton har Armstrong, Palace har McArthur, Villa har McGinn mens Norwich og Sheffield Utd faktisk har to (!) hver i henholdsvis Hanley, McLean, Fleck (Bobs sønn, ikke onkel) og McBurnie. Ved å strekke strikken litt kan vi også si vi nå har en skotte i Billy Gilmour, selv om han offisielt er en del av U23 -stallen.

FRANKIE LAMPARDS YOUTH REVOLUTION har allerede overrasket med Mount og Abrahams inntog og viktige bidrag. Nå ser det ut til at Tomori også er én av de som får mye spilletid videre i sesongen, og det vel fortjent. For alle tre.

Det kan diskuteres i det vide og det brede om hvorvidt det var taktisk lurt å sette innpå Gilmour mot Sheffield, men morro var det, og da driter vi (noen av oss, i hvert fall) litt i resultatet. Juvelen i Rangers' akademi ble hentet for to år siden og det gjenstår å se hva det blir av han til slutt.

DET HAR VÆRT MANGE skotter som har fått minutter i blått. 143 totalt. Mange av dem uforglemmelige karakterer og legender med både positivt og negativt fortegn. For andre ble ikke oppholdet i Vest-London like vellykket. Klubbens aller første spiller var skotsk: Jacky Robertson. Han var også klubbens første manager.

En god start som fortsatte, med små avbrekk, gjennom David Calderheads ledelse i hele 26 år fra 1907 til 1933. Klubben var i disse årene preget av høye overgangssummer og stjernespillere, flere av dem skotske. Her kan nevens, Hughie Gallagher, Alex Jackson, Willie Ferguson, Andy Wilson og Tommy Law. Ikke at noen av oss husker disse eller har noe særlig forhold til dem, men skotter var de like fremt.

SKOTTEN (om du ikke har fått dette meg det allerede, er altså dette en rød tråd) Tommy Docherty tok over klubben i '61 og fikk etter (nedrykket) snudd skuta og la grunnstenen i et lag som etter hvert skulle bli et av de mest ikoniske i klubbens historie. Dette var selvfølgelig ikke uten en og annen (ja, du gjettet rikrig) skotte.

JOHN BOYLE ER KANSKJE ikke den som huskes først av den generasjonen  eller var like glamorøs som sine medspillere, men var allikevel en viktig brikke på midtbanen. En noe mer glamorøs og bebartet medspiller var Charlie Cooke. En spiller mange sikkert vil ta med i en favoritt-ellever gjennom tidene. En skal heller ikke glemme Eddie McCreadie eller hans mål i ligacupfinalen mot Leicester i 1965. Ian Britton skal også nevnes. men mest for hans fantastiske manke.

UTOVER 80-TALLET skulle vi imidlertid oppleve et aldri så lite skotte-bonanza, men en haug av spillere med varierende hell og kvalitet. I 87/88 hadde vi hele 11 skotter i troppen. Les Fridge, Steve Clarke, Joe Mclaughlin, John Millar, Doug Rougvie, John McNaught, Pat Nevin, David Speedie, Billy Dodds, Kevin McAllister og Jukebox Durie. Angrepet med Nevin, Speedie og Dixon sørget for nesten 200 mål sammen.

SISTE KRAMPETREKNING kom på midten av 90-tallet med store, lille John Spencer og Craig Burley (Ja, Steve Clarke spitle sin siste kamp mot Stuttgart i '98). Man kan si mye og mindre pent (så jeg lar den ligge) Burley som «pundit» på britisk TV-skjermer, mens hans eminente fotballferdigheter skal ikke trekkes i tvil. Som 17-åring presterte nemlig Burley å knee seg selv i fjeset og slå ut fortennene. Et godt utseende som skotsk fotballspiller. En skulle spleiset han med David Hopkin, så hadde den ultimate skotske fotballspiller vært komplett.

ÅRSAKEN TIL VÅR MANGEL på skotter de siste 20 årene er muligens ganske enkel. Vi har blitt bedre. Vi har hatt mer penger og andel britiske spillere generelt på øverste nivå har vært liten. Men vi har fått en nå. En som forhåpentligvis blir god og kan spille seg til en plass i Revolusjonen. Som en eller annen avdanket fotballspiller sa på en eller annen nordamerikansk TV-kanal med PL-rettigheter: «Billy Gilmour, thats a proper footballers name.»

Husk helt til slutt: Robert Fleck er skotsk. Der er hans verden vi lever i.

- Wilton

Partnere

Chelsea FC Hjemmeside
CSN pa Facebook
CSN pa Twitter
Ving - Fotballreiser

Kontakt

www.chelsea.no - Chelsea Supporters Norway - Kontakt

Chelsea.no er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider det linkes til. Kopiering av materiale fra Chelsea.no til bruk andre steder er ikke tillatt.