På en torsdag: Savn?

Det føles som en evighet siden. Men det er bare få måneder siden Eden Hazard forlot oss.

SÅ LANGT I LIVET kan jeg telle på bare én hånd antallet ganger jeg har oppsøkt byens skjenkesteder helt alene, uten noen avtale om å møte noen andre. Tirsdagen som var, kunne blitt en ny finger.

Jeg reiste rett fra arbeidsplassen til sentrum og dette tilsynelatende eneste stedet som kan kombinere veldig sentral beliggenhet, visning av all Champions League-fotball og i tillegg servering av både drikke og mat.

Det var bare meg. Jeg gikk helt alene inn i dette store, åpne rommet fylt opp med TV-skjermer, en stor bar i midten, sofaer på rekke og rad, utallige spisebord, krakker og stoler, og dessuten fremmede folk.

MEN JEG HADDE SELVSAGT IKKE planer om å sette meg på dette skjenkestedet for å spise, drikke og se fotball helt alene. Jeg hadde en avtale, med en kamerat jeg ikke hadde truffet på en stund, og jeg ankom møtestedet først.

Hva skulle man gjøre, hvor skulle man møtes? Jo, en fotballkveld på sportsbar i byen virket riktig. Vi liker begge fotball. Og jo mer sentralt, dess bedre, for kameraten bor et godt stykke unna, og han må sikkert ta både flytog, regionstog, lokaltog og 17. mai-tog – og buss for tog for alle disse – for å kunne være med.

Og: La oss møtes tidlig, rett etter jobb, allerede til Real Madrid–Club Brugge-kampen klokken syv. Kanskje blir dette kampen der Eden Hazard endelig får til en ordentlig god forestilling for det spanske kongelaget!

Ja, den Eden Hazard som spilte for Chelsea før. I mange år. Som for over syv år siden ville spille for Champions League-vinnerne, og som ble London-klubbens viktigste spiller sesong etter sesong deretter. Og som oppnådde en status blant supporterne som langt fra alle evner å oppnå.

VENT LITT. Det er jo bare noen måneder siden han forlot Chelsea.

Fire måneder, er det.

Ikke mer.

FRA VÅRE PLASSER i faktisk litt komfortable stoler i baren ser vi, mitt selskap og jeg, at Eden Hazard fortsatt mangler litt av det ekstraordinære vi Chelsea-fans ble vant til og bortimot avhengig av. Det føles lenge siden.

Noen, sikkert de mest kritiske, sier han ser litt, tja, tykkere ut nå, og det er fristende å være litt enig. Tregere er han også, muligens. Et stykke unna toppformen, ja. Og så er det jo et helt annet lag han spiller for nå, med helt andre medspillere, med helt andre supportere og et helt annet press rundt seg, og sikkert med ganske annerledes spillesystemer og taktiske innstillinger å jobbe etter.

Man sukker litt, i sympati med belgieren, og håper det snart løsner. Han var en bra fyr da han var i Chelsea. Forbanna god på banen. Ofte i lekent humør. Glad og lur. Og han virket ikke utspekulert og kynisk, kun ute etter de store pengene og berømmelsen fremfor den sportslige suksessen, som så mange andre kan gi inntrykk av å være. Han fortjener bedre.

Og han forlot altså Chelsea for bare fire måneder siden. Det føles som en evighet nå.

SAMTIDIG FNYSER MAN humoristisk, ja, humrer av skadefryd, når man ser at Real Madrid bytter ut Thibaut Courtois i pausen. Jeg gidder ikke sjekke Twitter for forklaringer. Er det skade? Sykdom? Elendige prestasjoner? Sikkert det siste. Samme for meg. Real Madrid ligger uansett under 0-2 på denne tiden, på hjemmebane, mot et miniputtlag fra en eller annen havneby. Og selv om han ikke kan lastes for absolutt alt, gjør det meg ingenting om det er sportslig årsak til at Courtois er byttet ut. Snake.

Jeg aner at mange syntes det var helt i orden at Hazard fikk dra til Madrid i sommer, på det tidspunktet og til den prisen. Og at like mange har ganske lite til overs for måten Courtois valgte å forlate Chelsea på i fjor, med sin timing og sin pris. Savnet av Courtois er i det hele tatt fraværende.

Men samtidig: Savnet av Hazard er egentlig heller ikke så innmari stort. Det er der, men føles ikke intenst. Han var stor i Chelsea. Men vi har kommet oss videre i livet nå, enda det bare er gått noen måneder.

DET ER JO KNAPT et eneste kjedelig øyeblikk med Chelsea for tiden, med mål i alle retninger og stadig flere nye spillere å lære seg navnet på.

Sånn sett har ansettelsen av Frank Lampard vært smart fra Chelseas side. Pass på at det blir moro også når den største stjernen får dra videre i sitt liv, liksom.

Faktisk har jeg fryktet at jeg, eller vi, ville komme til å måtte savne David Luiz og/eller Gary Cahill mer. Begge forlot klubben i sommer, men det har vært fristende å tenke at man i alle fall skulle forsøkt å beholde én, gitt Antonio Rüdigers skadetrøbbel i senere tid.

Men så har det gått temmelig bra likevel, med både Kurt Zouma og Fikayo Tomori og dansken. Og selv om det er blitt en del baklengs så langt denne sesongen, gjør det liksom ikke så mye. Det blir jo en del mål den riktige veien også. Og vips, så kan man heller la seg glede av Tammy Abraham og Mason Mount og Callum Hudson-Odoi og Billy Gilmour og Reece James, og videre la seg more av David Luiz’ rare påfunn i Arsenal-forsvaret fremfor å være trist over at han dro.

SELV OM CHELSEA stadig eies av en russer som garantert foretrekker å vinne fremfor å tape, selv om klubben drives av en beintøff russisk superforretningskvinne som stiller høye krav, og selv om Chelsea innerst inne har ambisjoner om det største fotballen kan by på, er det som om forventningene er skrudd ned en god del nå.

Jeg kjenner på det selv. Og tror det skyldes inntrykket av at ganske mange andre Chelsea-supportere også føler det slik.

Og med lavere forventninger, rammes vi kanskje ikke lenger like ofte av desperasjonen etter en belgisk verdensstjernes bidrag når det går trått? (Nei, Thibaut, jeg tenker ikke på deg.)

DET ER IKKE DERMED sagt at jeg, vi, ikke kommer til å slutte å tenke på ham.

Særlig når Real Madrid spiller, gjerne en tirsdagskveld rett etter jobb, med en utrolig ordinær hamburger med ost, BBQ-saus og salat, husets egen coleslaw (med en fin snert, det skal de ha), skuffende liten porsjon med pommes frites og en overpriset pils, kan jeg, vi, se etter Eden. Vår egen Eden.

Bare for å se om det går fremover for ham, liksom. For å se at han har det bra der han er nå.

- Eastcote

Partnere

Chelsea FC Hjemmeside
CSN pa Facebook
CSN pa Twitter
Ving - Fotballreiser

Kontakt

www.chelsea.no - Chelsea Supporters Norway - Kontakt

Chelsea.no er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider det linkes til. Kopiering av materiale fra Chelsea.no til bruk andre steder er ikke tillatt.