På en Torsdag: Transferban’d back together!

Overgangsnekt, en gyllen generasjon talenter, og viljen til å satse på dem har snudd Chelsea på hodet. Plutselig er «kjøpelaget» fra Vest-London transformert til Chelsea Youth. Hvordan vil opphevingen av kjøpsnekten påvirke Prosjekt Lampard?

OM DU IKKE ER RÅ på filmsitater fra tidlig åttitall (og dårlige ordspill) kan jeg avsløre at overskriften spiller på «We'll put the band back together!» fra kultklassikeren «Blues Brothers».

For akkurat som skuespillerne Jim Belushi og Dan Akroyd redder et barnehjem fra konkurs ved å sette opp en konsert med gamlebandet, ser vår egen transfer ban ut til å ha reddet unggutta fra evig fortapelse. Endelig har de fått sjansen.

LIKEVEL VAR IKKE Chelsea nådige da de kom med sin uttalelse etter CAS’ oppheving av overgangsnekten. Fifa fikk det glatte lag for det klubben opplevde som grov forskjellsbehandling av Chelsea og Manchester City. Vi vil aldri få vite sikkert om Lampards ungdomsrevolusjon kunne skjedd selv uten overgangsnekt, men man kan starte med å spekulere på om Lampard i det hele tatt hadde fått jobben hvis ikke tingenes tilstand var som de var i sommer.

DET ENESTE VI VET sikkert er at overgangsnekten har hatt positive konsekvenser. Vi har en spiller med nummer 9 på ryggen som faktisk scorer mål, vi har på tross av flere skader enn på flere sesonger bra dybde i stallen, og stemninga blant fansen er totalt sett mye bedre.

Likevel kan det argumenteres for behov for oppgraderinger i enkelte posisjoner. Selvsagt er det typisk Chelsea. Vi starter sesongen tålmodig, men snur på flisa midtveis. Har vi likevel sett nok til å vite hvor stallen har sine begrensninger?

FOR UNGGUTTA HAR VI selvsagt ikke det. Det er mange sesonger igjen før vi vet hvilket toppnivå akademispillerne kan nå, men så har vi ikke akademispillere i hver posisjon.

Uavhengig av hva man synes om Marcos Alonso og Emerson Palmieri, så er de ikke talenter, og prestasjonen på venstreback denne sesongen har vært mildt sagt varierende. På spissplass har vi per nå et klart førstevalg i akademispilleren Tammy Abraham, men i hans fravær har Olivier Giroud og Michy Batshuayi vist at det kan være behov større konkurranse.

OG DET ER DENNE balansen vi får håpe Frank Lampard finner ut av. Talenter trenger spilletid for å utvikles, men på et eller annet tidspunkt må de også være rustet for å konkurrere om plassene. Dessverre finnes det ingen fasitsvar på hvordan dette skal løses, og utviklingen varierer fra spiller til spiller.

SELV OM OVERGANGSNEKTEN ikke direkte har hindret Chelsea i å selge spillere, har man naturligvis forsøkt å unngå det da det ikke har vært mulig å hente erstatninger. Nå som det er endret, finnes det spillere som kan være på vei ut. Spillere som har sine beste år bak seg, som Pedro, Giroud, og Willian. Spillere som ikke lengre passer inn taktisk, som Marcos Alonso.

SELV OM SISTNEVNTE var en åpenbaring på vingback har han ikke kvaliteten som skal til for å fungere som venstreback i en firebackslinje, og med en skadekrise i Antonio Contes Inter er det mye som ligger til rette for at Marcos Alonso gjenforenes med den eneste mannen som har klart å gjøre ham til en toppspiller. Spørsmålet er hvem han erstattes med i Chelsea. Utover å ha en plass i stallen å dekke, bør han som kommer inn være et klart førstevalg.

De fleste ser ut til å ha Ben Chilwell som førstevalg, men at et høytflyvende Leicester lar ham gå midt i sesongen virker usannsynlig. Større ting har selvsagt skjedd, men spørsmålet blir hvor mye det haster å oppgradere venstrebacken og om man har mer å vinne på å vente til sommeren. Det handler om å finne riktige spillere, sier Lampard, og da må man kanskje vente.

VENSTREBACKPLASSEN ER DER HVOR behovet for oppgradering er tydeligst med en spiller som ikke passer taktisk (Alonso), og en konkurrent som ikke konkurrer halvparten av tiden (Emerson), men som nevnt trengs det fullverdig konkurranse også på spissplass.

Batshuayi er en herlig fyr, men dessverre ikke god nok, og Giroud er snart pensjonist uavhengig av evner. Franskmannen ryktes også å gjenforenes med tidligere manager Antonio Conte. Med en Tammy Abraham som holder på å slå ut i full blomst er dette en kinkig situasjon. Laget har behov for en spiss til, men det siste man vil er å blokkere Abrahams utvikling. Med andre ord trenger man en spiss som aksepterer å dele på minuttene.

På dette punktet vil mange anklage meg for å ha nisselua godt trukket ned over øynene, men løsningen kan befinne seg i Salzburg. Stemmer rapportene om Erling Braut Haaland har en utkjøpsklausul på 20-30 millioner euro blir vi ikke alene om å prøve å hente ham, men han vil være perfekt med tanke på rotasjon. Selv om klausulryktene ikke skulle stemme vil flere jakte på han.

Overgangen fra østerriksk liga til Premier League er stor, men mye av presset avtas ved å dele ansvaret med Tammy. Chelsea har vist seg å være villige til å satse ungt, så dette vil også være en gyllen mulighet for Haaland.

MANGE ØNSKER SEG OGSÅ en stopper med evner til å organisere det som har vært et mildt sagt rotete forsvar. Mot Lille var Antonio Rüdiger tilbake, og etter min mening er han den stopperen vi tror vi trenger. Et annet aspekt er dekningen vi har i den posisjonen, og potensialet de innehar.

Potensielle kjøp vil kunne stagge dette. På tross av sin vilje til å spille de unge, får ikke talentene noen spesialbehandling skal vi dømme etter Lampards uttalelser etter Lille-kampen. «Det kommer ikke an på alder, det kommer an på posisjon. Det kommer an på kvalitetsnivået vi kan bringe inn som kan forbedre oss (...) Denne balansen er veldig viktig for meg.»

UAVHENGIG AV HVEM man går for, håper jeg virkelig Chelsea har lagt fra seg overgangsstrategien de har kjørt de siste årene ved å forsøke å hele tiden gjøre kupp. Overgangssummer har blitt forsøkt presset ned på spillere med kronglete skadehistorikk, fordelaktige kontraktssituasjoner og andre fotball-irrelevante hensyn. Denne gamblingen har tidvis gitt avkastning, som en skadefri Antonio Rüdiger, men også kostet da nevnte Rüdiger er skadet igjen. Ross Barkley har vel kun vært god forsesongene. Resultatet av denne strategien har vært et lappeteppe av en stall med varierende kvalitet.

HÅPET ER AT MAN fremover kjøper få, men store oppgraderinger, og lar akademiet stå for stallfyllet der de kan. Storkjøp er selvsagt ikke uten risiko, og fotballgudene skal vite at Chelsea har bommet med nok av dem, men selv foretrekker jeg å sjanse på den spilleren vi trodde Alvaro Morata var, fremfor tre spillere à la Ross Barkley. Heller en verdensklassespiller eller et verdensklassetalent, enn flere middels spillere.

ET ANNET, SVÆRT VIKTIG aspekt av det som har skjedd med Chelsea i år er samholdet og tilhørigheten man ser hos spillerne. De spiller for hverandre og de spiller for drakta. Brorskapet er sterkt blant de blå igjen! (Jepp, fortsatt ordspill!)

- Pozzo

Partnere

Chelsea FC Hjemmeside
CSN pa Facebook
CSN pa Twitter
Reiseshop

Kontakt

www.chelsea.no - Chelsea Supporters Norway - Kontakt

Chelsea.no er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider det linkes til. Kopiering av materiale fra Chelsea.no til bruk andre steder er ikke tillatt.