På en torsdag: Modern football isn’t that rubbish

Det kan se riktig så lyst ut i dette nye tiåret. Kan vi se en startellever med kun egenproduserte spillere en gang de nærmeste årene? En kan jo håpe.

OM DU HADDE LEST På en torsdag den 7. februar 2019 ville du kunne ha lest undertegnedes oppfatning av den moderne fotballen og et lite, nostalgisk tilbakeblikk på 90-tallets populærmusikk og mindre sportslig suksess for oss blå.

DET BLE OGSÅ GJORT et poeng ut av at 1993-utgaven hadde åtte egenproduserte spillere i troppen, og jeg kom visst i skade for å bombastisk uttale: «Det kommer aldri til å skje igjen så lenge vi fortsetter som en toppklubb».

Jeg har i løpet av inneværende sesong og dens utvikling begynt å innse at jeg tok skammelig feil. Så jeg har gått i meg selv og har valgt å krype til korset og kaste meg for lesernes føtter og bøye hodet i skam.

ALLEREDE FRA FØRSTE SPARK i august var det klart at Lampard faktisk ville satse ungt og var villig til å gi de egenproduserte sjansen, men at det skulle bli i det omfanget vi har sett denne sesongen var det vel de færreste av oss om turte å håpe på. I hvert fall med den historikken vi har hatt i Abramovitsj-æraen.

JEG BITER VELVILLIG i det sure eplet og erkjenner at fjorårets uttalelse er gjort til skamme. Hittil i år har vi benyttet elleve egenproduserte spillere. Seks av disse er fast inventar, og mot Burnley hadde vi fire i startoppstillingen og én på benken.

Vi startet faktisk kampen med fem engelske spillere om en tar med Barkley. Jeg kan ikke huske sist vi startet med så mange i en seriekamp (Og for å være helt ærlig, så er jeg i skrivende stund litt for lat til å grave det frem. Jeg tar selvkritikk for dette også).

DET ER UNEKTELIG MORO å se blå fotball om dagen når Tammy scorer, Mason Mount løper strømpene av seg, Callum later til å finne formen etter skaden og Reece James ser ut til å rett og slett bare være Reece James i all sin dominerende, firkantede tilstedeværelse og innlegg vi knapt har sett maken til. Men det har også vært mange elendige oppvisninger og ujevne prestasjoner. En får håpe at dette kommer fra mangel på erfaring blant både spillere og mannen ved roret.

Vi er nødt til å være tålmodige, men det er vel bare å erkjenne at vi har vært pokker så bortskjemte de siste (snart) tjue år, og da kan vi ikke stå der og kjefte på en 19-åring som spilte sin første match etter for drøye tre måneders siden etter fire måneder på sidelinjen med en alvorlig skade. Nå må jeg ærlig innrømme at jeg i fjor slang litt med leppa i retning Hr. Hudson-Odoi og hans mulige ønske om å forlate klubben, men dagens tema er jo innrømmelse av feil, så jeg svelger min stolthet og tar gutten i forsvar. Han har jo tross alt bestemt seg for å bli.

FØR JUL hadde vi kun Man Utd foran oss i antall minutter for akademispillere. Om det fortsetter med en overgangsnekt som er hevet gjenstår å se. Så lenge panikken ikke brer seg om resultatene fortsetter sin jojo-imitasjon ut over våren, kan det se riktig så lyst ut i dette nye tiåret. Kan vi se en startellever med kun egenproduserte spillere en gang de nærmeste årene? En kan jo håpe.

En kan også håpe at de mørke European Super League-skyene som tårner seg opp i horisonten ikke kommer nærmere. Det er vel lov å fortsatt konstatere at «modern football’s still is a bit rubbish», men kanskje litt mer tålelig med litt lokalt, blått blod løpende rundt på Stamford Bridges grønne gress.

JEG HAR VEL ALDRI VÆRT så fornøyd med å ta feil før, og tar gledelig med meg min hatt og spiser den som niste på min vei til Kanossa.

- Wilton

Partnere

Chelsea FC Hjemmeside
CSN pa Facebook
CSN pa Twitter
Reiseshop

Kontakt

www.chelsea.no - Chelsea Supporters Norway - Kontakt

Chelsea.no er ikke ansvarlig for innhold på eksterne nettsider det linkes til. Kopiering av materiale fra Chelsea.no til bruk andre steder er ikke tillatt.