Slutten på en æra

Slutten på en æra!



Chelsea Women kan vinne alt eller ingenting. Slik ser sesongen 2023/2024 ut når vi nå nærmer oss slutten på ikke bare en sesong, men også en æra. Hvordan har Emma Hayes sin siste sesong sett ut og hva venter nå?

Sesongstart og en varslet avslutning

Sesongen startet sent for WSL lagene grunnet VM sommeren 2023. Chelsea åpnet på Stamford Bridge 01. oktober med seier over Tottenham. Så dro Chelsea til Joie Stadium og reddet 1 poeng etter utligning på slutten av kampen. City spilte store deler av kampen med to utviste spillere. Etter dette resultatet ventet 4 kamper i ligaen hvor Chelsea scorer 15 mål og kun slipper inn 2. På tross av en 2-2 kamp mot Real Madrid i Champions League som strengt tatt burde vært 2-0, så fortsetter Chelsea i sitt vante spor med mål og seiere.

Etter de to neste liga kampene og en kamp i Champions League, så er målforskjellen i alle konkurranser for Chelsea 34-10. Et skår i gleden derimot er at klubbkaptein og lederskikkelse Millie Bright er ute med en kneskade av ukjent omfang og lengde. Og under den gode perioden hvor Chelsea dominerer i ligaen skal det skje noe som setter en støkk i Chelsea fans verden over.

Etter den overbevisende 6-0 seieren borte mot Aston Villa den 4. november får spillerne i garderoben beskjed. Emma Hayes forlater klubben etter sesongslutt. Ingen av de nåværende spillerne har spilt under andre trenere i Chelsea. Og for mange av oss som følger med på damelaget så er det kun Emma Hayes sitt Chelsea vi er kjent med. Hun har alltid snakket om hvor profesjonelle spillere hun har, men det er ikke utenkelig at dette har en påvirkning på spillerne. Et par uker senere går vi også på vår første tap for sesongen.

På vei nedover? 

4-1 står det når kampen på en fullstappet Emirates Arsenal blåses av. En kamp hvor Chelsea ikke var til å kjenne igjen. En kamp man helst vil glemme. Og når vi spiller 0-0 på selveste Stamford Bridge mot svenske BK Häcken så kunne man begynne å lure på om man var inne i en dårlig periode. Da er det kanskje greit å møte det antatt svakeste laget i ligaen. Før nyttår slår vi nyopprykkede Bristol City 3-0 borte før vi i returoppgjøret vinner 1-3 borte mot BK Häcken i CL.

Neste kamp skulle derimot ikke spilles før 14. januar og laget dro til Marokko for å trene i varmen. Der skjer det dessverre enda en skade. Sam Kerr ryker korsbåndet og er ute for sesongen. Chelsea har dermed på dette tidspunktet bare en rendyrket midtspiss igjen i laget. Det gjør at Chelsea føler seg nødt til å hente ny spiss. Valget faller på den colombianske angrepsspilleren Mayra Ramirez fra Levante. Og at Millie Bright sin skade ikke blir bedre gjør også at de henter Everton sin svenske stopper Nathalie Björn.

Fra 14. januar til landslagspausen vi er inne i nå, spiller Chelsea 9 kamper. 4 ligakamper, 2 kamper i FA cup og Champions Leauge og 1 kamp i ligacupen. Status på de kampene er 8 seire og 1 tap. En målforskjell på 24-4 skulle jo indikere at det går veldig bra om dagen. Men for oss supportere er det allikevel tapet mot City som skiller seg ut. Laget så lite kreative ut og vi så rett og slett aldri farlige ut på tross av noen gode sjanser. Sammen med uavgjort kampen tidligere i høst mot City og stortapet for Arsenal så må spørsmålet stilles. Er vi gode nok til å slå de beste i år? Under litt tvil mener jeg at vi har alle forutsetninger til å komme langt i flere turneringer, men da kan vi ikke få flere skader. Videre må spillere som har utmerket seg til nå fortsette den gode trenden. Vi har, etter min mening, aldri hatt så høyt nivå på spillere i klubben som vi har nå.

Run-inn Chelsea (Chelsea i sluttspurt)

Av spillere som har markert seg hittil i sesongen så ønsker jeg å trekke frem Niamh Charles som har befestet sin rolle som venstre back, Johanna Rytting Kaneryd som har blitt spilleren vi ventet på i fjorårssesongen og midtbane duoen Erin Cuthbert og Melanie Leupolz som har storspilt sammen på midtbanen. La oss ikke glemme Jessica Carter som nå er fast inventar på stopperplass både på landslag og klubb.

Av nye spillere i laget så liker jeg godt det jeg ser av den allsidige Sjoeke Nüsken, keepertalentet Hannah Hampton og Nathalie Björn som har vært bunnsolid i Millie Bright sitt fravær. Det kan alltid trekkes frem flere spillere. Det er også godt å se at Ramirez begynner å få fotfeste i laget med en sylfrekk helscoring mot Palace like før landslagspausen. Dette er viktig ettersom Mia Fishel nylig røk korsbåndet på samling i USA og er ute for sesongen.

Det er en formidabel oppgave og skulle vinne 4 trofeer på en sesong. Fremover mot sesongavslutningen venter nemlig semifinale mot Manchester City i FA-cupen, kvartfinale mot Everton i ligacupen, kvartfinale mot Ajax i Champions League og 8 ligakamper. En av dem hjemme mot Arsenal. Den må trolig vinnes for å holde liv i kampen om WSL tittelen.

Noe sier meg at om det står mellom å prioritere Champions League eller noen av de andre konkurransene så vil nok CL alltid få rang. Det eneste trofeet Hayes mangler. Og hvilken historie det hadde vært om Chelsea kunne løfte CL trofeet den 25. mai i Bilbao for henne. Men først ut er Leicester på søndag og deretter tilbake til Joie stadium mot City i FA-cupen. De 3 neste månedene vil definere 2023/2024 sesongen for Chelsea. Uansett utfall så vil denne sesongen aldri definere Emma Hayes sin tid for klubben. Fremtiden er usikker, men en ting er sikkert. Emma Hayes er Chelsea. La oss gjøre det for Emma, jenter. En siste gang.